Luciadagen eller Lussimesse (13. desember) er en liturgisk minnedag i den katolske kirkes og i den ortodokse kirkes liturgiske kalendre for en siciliansk martyr. Dagen er innen den katolske kirke mest markert på Sicilia og i Italia, men den er blitt utbredt også utenfor den katolske kirke.
Dagen for feiringen av Sankta Lucia faller tidsmessig alltid i adventstiden. Selv om dette kirkehistorisk ikke er på grunn av en tilknytning til adventstiden, men rett og slett fordi den hellige Lucia skal ha lidd martyrdøden den 13. desember, oppleves festlighetene, særlig i Skandinavia, nok som en førjulsskikk som er med på å berede grunnen for julefeiringen.
Lucia var en katolsk helgen som led martyrdøden i Siracusa på Sicilia på 300-tallet etter Kristus. Det sies at da hun ble drept, var det en liten stallgutt som så drapet. Da ble også han drept. Det er egentlig både Lucia og denne lille stallgutten vi minnes når prosesjonen går. Først med Lucia og hennes terner, deretter stjerneguttene.
I begynnelsen av det 20. århundre var Lussinatt, natt til 13. desember, stort sett glemt i Norge, men likevel husket som en illevarslende natt. Det var ikke før etter 2. verdenskrig at den moderne Lucia-feiringen i Norge ble importert fra Sverige og feiret i større skala.
I likhet med den svenske tradisjonen, og i motsetning til den danske, er Lucia i stor grad et verdslig arrangement i Norge. Lucia blir ofte feriet i barnehager og skoler. Guttene er ofte med i toget, som trollmenn med høye hatter og stjernestaver, og noen ganger som nisser. Tradisjonelt går barn i prosessjon gjennom barnehage og skole mens de bærer lys og deler ut Lussekatt-boller. Foreldre tar ofte fri fra jobben for å være med barna denne morgenen. Å bli valgt til Lucia, eller rettere sagt Lucia-brud, ansees for å være en stor ære. Seinere på dagen besøker prosesjonen vanligvis aldershjem eller sykehus i nabolaget.







Siste kommentarer
Odin Nøsen | Marie | Ingrid Ciekals |
Ingvild Denut |
Anonym |
Silje Svela | Ingrid Ciekals |