Harestad skole er en skole i Den grønne landsbyen der vi drar lasset sammen. Vi deler all den informasjonen vi har i åpne standarder og bruker fri programvare slik at alle innbyggere (og alle andre!) har tilgang til alt det vi som fellesskap lager. Vi samarbeider og deler løsninger med hverandre, samtidig som vi gjør alt dette tilgjengelig for andre. Vi vil være en forgangsskole i landsbyen i bruk og utvikling av løsninger knyttet til fri programvare og åpne standarder.
Vi er solidariske med utviklingsland og er en del av en «Fairtrade»-kommune. Derfor ønsker vi å bidra til videre utvikling og bruk av fri programvare og åpne standarder, som på kort og lang sikt kommer utviklingsland til gode. Vi vil være med å utvikle allerede eksisterende prosjekt som f.eks. Wikipedia og en rekke andre frie programmer.
Åpenhet og frihet
Kommunen har laget et godt slogan «Sammen skaper vi den grønne landsbyen», og vi var alle samlet på kommunens «kick-off» i Grødem kirke med Erik Thorstvedt. Han snakket varmt om åpenhet og frihet, at det du gir fra deg får du tilbake og at vi alle må bidra til at de andre skal lykkes enda bedre.
I den forbindelse vil vi slå et slag for «fri programvare» og «åpne standarder», som har i seg alle de idealene Erik Thorstvedt snakket om og som kommunen ønsker skal være en del av den grønne landsbyen. På Harestad skole bruker vi fri programvare og åpne standarder i stor utstrekning. Fri programvare og åpne standarder har åpenhet og frihet som grunnleggende idealer og de er viktige for fellesskapet mellom mennesker.
Fri programvare
Fri programvare handler om frihet, ikke pris. For å forstå konseptet må du tenke på ordet «fri» brukt i sammenhenger som ytringsfrihet og ikke gratis/fri sjokolade! Fri programvare handler om brukerens rett til å kjøre, kopiere, spre, studere, endre og forbedre programmet. Mer presist betyr det at brukeren har fire sentrale friheter:
- Friheten til å kjøre programmet for hvilken som helst hensikt (frihet 0).
- Friheten til å studere hvordan programmet virker, og endre det til å gjøre det du vil at det skal gjøre (frihet 1). Tilgang til kildekoden er en forutsetning for dette.
- Friheten til å redistribuere kopier slik at du kan hjelpe din neste (frihet 2).
- Friheten til å forbedre programmet, og gi det ut til almenheten med dine forbedringer (og endrede versjoner generelt) slik at hele samfunnet kan dra nytte av det (frihet 3). Tilgang til kildekoden er en forutsetning for dette.
Et program er fri programvare hvis brukerne kan dra nytte av alle disse frihetene. Slik kan du kunne spre kopier fritt, enten med eller uten modifikasjoner, enten gratis eller ved å ta penger for det, til hvem som helst, hvor som helst og alt dette av hvilken som helst grunn. Å ha friheten til å gjøre dette betyr at du ikke må spørre om eller betale for tillatelse til å bruke et program, endre det eller spre det videre.
Skolen skal lære elevene grunnleggende fakta og nyttige ferdigheter, men det er ikke det hele. Skolens mest fundamentale oppgave er å lære folk å bli gode borgere og gode naboer — å samarbeide og dele med andre som trenger hjelp. Skolene må derfor lære elevene en måte å leve på som tjener hele samfunnet. De bør fremme bruk av fri programvare på samme måte som de fremmer resirkulering (som også er en del av den grønne landsbyen på skolene i Randaberg). Hvis skolene lærer elevene fri programvare, så vil elevene bruke fri programvare også etter at de har tatt eksamen. Alle programmene som skolen installerer for elevene bør være tilgjengelig for elevene slik at de kan kopieres, tas med hjem og deles videre. Dette kan du gjøre med fri programvare.
All programvare vi bruker på Harestad skole er fri programvare og det åpner opp muligheter i alt vi gjør. Vi trenger ikke å spørre noen om lov til å bruke dem og vi kan si til alle foreldre, elever og ansatte (og alle andre) at de kan bruke de samme programmene vi bruker på skolen. Ingen er stengt ute – vi er helt åpne! Alle skal med! Vi har også friheten til å gjøre de endringene vi ser vil gjøre programmene mer tilpasset vår organisasjon – og vi skal gi disse endringene videre til alle vi som ønsker å ta del i dem. Det du gir får du tilbake!
Åpne standarder
I fri programvare-bevegelsen er også åpne standarder viktig. «Åpne standarder» betyr kort sagt at en standard, f.eks. for hvordan du lagrer og leser et elektronisk dokumenter, skal være åpen, på samme måte som fri programvare skal være fri. En åpen standard skal være åpen for alle, slik at alle kan bruke den i hvilken som helst hensikt uten å måtte spørre om lov eller betale for å bruke den. Det kan forklares med motsatsen til åpne standarder – en lukket standard. Da er det bare den som har laget standarden som har tilgang til informasjonen om hvordan det elektroniske dokumentet er lagret og hvordan det kan åpnes opp igjen (leses). De som eier den lukkede standarden trenger ikke fortelle noen hvordan andre kan lagre og åpne disse dokumentene. De har også muligheten til å gjøre det forbudt for andre å lage programmer som kan lese og lagre slike dokumenter.
Regjeringen i Norge har lenge sett utfordringen i at offentlig sektor benytter seg av lukkede standarder både i intern og ekstern informasjonsutveksling. De har derfor laget Referansekatalogen v2.0, som gir instrukser om hvordan (og når) offentlig sektor skal bruke åpne standarder både eksternt og internt.
På Harestad skole har vi siden høsten 2003 utelukkende benyttet oss av åpne standarder i alt vi lagrer (og gjør), både eksternt og internt.
Fellesskap(et)
Bruk av fri programvare og åpne standarder er bra for fellesskapet! Gjennom åpne standarder og fri programvare er ikke nformasjonen fellesskapet eier låst til lukkede standarder, men er tilgjengelig for alle i åpne standarder. Fellesskapet trenger heller ikke spørre noen om lov til å bruke et bestemt program for å hente frem denne informasjonen, fordi de bruker fri programvare som er alltid skal være fritt tilgjengelig for allmenheten.
Harestad skoles bidrag til fellesskapet er nettsiden www.gnuskole.no (også på engelsk), hvor vi har dokumentert alt vi har gjort på skolen i forhold til fri programvare – slik at andre skoler (eller institusjoner) kan gjøre det samme som vi har gjort. Denne informasjon er selvfølgelig helt fri og utgitt med åpne standarder, slik at alle har tilgang til den!
«Fairtrade»
Fri programvare og åpne standarder er en viktig ressurs for utviklingsland. Wikipedia, linux og andre frie og åpne prosjekter gir utviklingsland mulighet til å ta i bruk informasjon, programmer, kunnskap og teknologi uten å måtte betale for å få lov til det. Det gir frihet, muligheter og utvikling for land med begrensede økonomiske ressurser!
Vi mener at Randaberg kommune burde, som en Fairtrade-kommune, bidra til økt bruk og utvikling av fri programvare og andre prosjekter basert på samme tankegang om at deling kommer alle til gode. En del av det kommunen sparer på lisenser ved å bruke fri programvare (fremfor lukket programvare) kan gå til videreutvikling av fri programvare. Et annet alternativ er at kommunen kunne valgt et par fri programvare-prosjekt og støttet dem, enten gjennom å sette av personalressurser i kommunen til f.eks. å hjelpe til med å oversette OpenOffice eller donere penger til f.eks. WikiMedia Foundation. (Eller kommunen kan dra i gang prosjektet Åpen skolebok eller hjelpe til med å utvikle NDLA for grunnskolen 🙂
Til ettertanke
Hva er alternativet til fri programvare og åpne standarder?